Jeg husker spesielt godt denne utstillingen, fordi Moses ble BIR denne dagen, og bildet over er nettopp hentet derfra. Likevel la jeg merke til at vår tibbegutt ganske raskt vente seg til alle de andre hundene, små og store, som var til stede. I begynnelsen bjeffet og knurret  han nok litt mot de andre, men det gav seg nokså raskt.

Neste gang vi var på utstilling brydde han seg mindre. Han viste åpenbar glede over å møte vennene sine, de han pleier å treffe på treninger og i andre sammenhenger igjen. Like vel var han uanfektet av de andre hundene i hallen.

Fra utstilling til utstilling har dette bedret seg. I dag er han trygg på utstilling. Han bryr seg ikke om alle de andre, men tar seg like godt en lur når han selv ikke skal i ringen.

Sosial trening

Jeg vil gå så langt som å si at det ikke er mulig å oppnå den typen sosial trening noe annet sted enn på utstillingen. Hunden lærer å være disiplinert, den kan ikke bjeffe og knurre til alt og alle, samtidig som den lærer å like å omgåes andre hunder.

Dt annet aspekt er det at hunden lærer seg å omgåes fremmede mennesker i det den selv opplever som trygge omgivelser. På utstillingen må den vise frem tenner og kropp til fullstendig fremmede mennesker. Den må vise hva den er god for i ringen, og den må vene seg til at mange mennesker ser på den.

Jeg husker at Moses gikk rundt og logret i ringen. Han pleier det, både når vi er på ringtrening og på utstilling. Det er åpenbart at han liker å vise seg frem, og nettopp dette viser at utstillingene er viktige for ham.

Viktig at hunden liker det.

På en utstilling snakket jeg med en oppdretter med en aldeles nydelig tispe. På spørsmål om hvorfor hun ikke stilte den, sa hun at tispen ikke likte seg i ringen. Det var mulig at hun følte seg brydd over alle som så på henne, i alle fall begynte hun å halte når hun hom inn i ringen. Derfor fikk hun slippe.

Imidlertid likte hun seg godt på utstillingene, så de pleide å ta henne med seg for å hilse på gamle og nye venner.

Dette lærer oss at det er av største viktighet at vi ikke presser hunden inn i noe den ikke selv vil. Slik jeg ser det, er det hunden som selv må sette premissene, og jeg vil ikke presse min hund til å gjøre noe den selv ikke vil.

I neste artikkel skal vi se nærmere på hunde-eieren på utstillingen.