Denne søndagen opprant med nydelig sol. Den var av en slik søndag som vi ønsker oss mange av, men som er så sjeldne. Derfor bare måtte vi ut, og det var far og Moses som satte seg i bilen og dro av sted.

Ved Krossleitet, nesten på Fjell, fant vi frem til stedet der vi hadde vert så ofte før. Uten at jeg har den store geografiske kunnskapen, må det ha vert et militært treningsfelt der, for det er påde stridsvognsfeller og rustne hindringer mot fotsoldater strødd omkring. Imidlertid er soldatene nå borte, og området er flott for søndagsturer for mennesker og dyr.

Det var på parkeringsplassen utenfor, at far hadde planlagt å trene. Midt innimellom parkerte biler hadde han fått det for seg at trening av Moses måtte være ideelt.

Da den lille blå bilen vår kjørte inn på parkeringsplassen, var det fullt med biler der, og vi kjørte lengst inn for å finne tilstrekkelig plass til at Moses kunne gå.

Så satte vi i gang, og Moses gikk som aldri før. Sammen med far gikk han rundt mellom parkerte biler, samt mennesker og hunder på vei til eller fra skogen. Moses var nok av og til litt opptatt av de de som var tilstede, men stort sett gikk og stod han som bare Moses kan gjøre.   Han lot til og med far få rette på føttene, og stod og gikk fint på sine fire bein.

Far grep tak i en forbipasserende, og det var han som tok disse bildene. Han het Asle, og hadde med seg en gutt og en hund. Hunden brydde seg ikke så mye med Moses, men Asle så ut til å like å ta bilder av far og Moses.

Så bar det innover i skogen, og far fortsatte å ta en masse bilder. Blant andre tok han dette der Moses krevde eierskapet til den gamle stridsvogn-sperren som står der.

Så gikk vi videre til far fant ut at klokken hadde gått alt for fort, og vi måtte hjem for å hente mor og gå på kveldsmøte i menigheten, men vi var begge hjertens enige om at det hadde vert en flott tur med alle tiders trening.