Oppdateres hele
tiden, legg dette nettstedet til i bokmerkene dine!
Så nærmer 17
mai, og da skal Moses være hjemme!
Det
er ikke lenge før saluttene smeller i bakken. Undertegnede har
litt blandede følelser for denne dagen, og de er tuftet på
dårlige erfaringer.
I Bergen skytes det salutt fra Skansen, og salvene drønner ut
over byen mellom de syv fjell. Det som jeg nå skal fortelle
hendte for mange år siden, og jeg håper at jeg aldri får oppleve
det igjen.
Den hunden vi den gangen hadde, en Labrador retriever, skulle
være med meg på jobb. Jeg arbeidet den gangen i en nærradio, og
vi hadde det travelt. Egentlig var jeg ikke i 17 mai stemning,
bare hastet over torvet med King i bånd. Så smalt det. Jeg har
aldri tenkt over hvor mange skudd de fyrer av på 17 mai, men den
slven som drønnet 50 meter over hodene våre syntes å ikke ta
slutt. Da ekkoet av den siste ladningen tonet ut, satt jeg på
gaten med King i armene mine. Han skalv og knurret om hverandre,
og fra den dagen var den store og trygge labradoren min totalt
forandret. Han ble en redd hund som knurret og glefset mot alt
og alle.
Selv om King forble like trofast mot og glad i far, ble han
en fare for resten av familien. Vi hadde to små barn den gangen,
og dessverre endte den fatale med at King måtte bøte med livet.
Nå nærmer 17 mai seg igjen, og Moses skal ikke være med oss
til byen. Åse og jeg skal se på 17 mai toget sammen med
barnebarnet vårt, men Moses skal slappe av hjemme. Deretter skal
vi hjem og kose oss sammen med ham resten av dagen.
Lyngtunets
Gatsby "Moses" 1.JK 1.JKK og CK i Kristinansand.
Moses
vant igjen sin klasse og fikk CK tredje gang i år. I tillegg ble
han femte beste hanne totalt! På bildet ved siden av ser du ham
med premiene etter utstillingen på Bønes, men vi håper på å
skaffe flere bilder etter hvert.
Som nevnt i artikkelen under, var han med Helena Hopland og
Vibeke Jensen til Kristiansand. De stilte også i
oppdretterklassen, der de ble BIR. Totalt ble Kennel Lyngtunet
nr 4 i oppdretterklassen, og Moses var med hele veien. Er det
rart vi er stolte?
På fredag drar
Moses til Kristiansand - uten mor og far.
Sammen
med Vibeke Jensen og Helena Hopland (Bildet til venstre) legger Moses
kursen til Kristiansand i morgen. Vi er litt nervøse, selv om vi vet at Moses er i de beste hender.
Han har jo blitt barnet vårt, og vi liker aldeles ikke at
han
reiser så langt fra oss. Tenk, helt fra fredag til søndag uten
ballgutten vår!
De reiser allerede tidlig på fredags morgenen og far er det
som må tidlig opp for å se tibbegutten vår av gårde... og så jeg
som ikke får sove!
Så skal han kjøre langt og lengre enn langt, før han når utstillingen
i Sørlandets hovedstad. Det
er visst meldt på mer enn 900 hunder til den internasjonale utstillingen
som skal avholdes i Gimlehallen. Håper det går godt både for Moses og
Mia... ja for jeg tror det skal være hun som blir med på utstillingen. I
alle fall gleder vi oss til han kommer hjem igjen på søndag, og atter
kan overøse oss med våte klemmer. Det blir lange ventedager!
Moses nest best
+ HP i sin på utstillingen i Førde
Av Bjørn Ove Houkaas Clausen
Enda
en utstilling er over, og igjen har Lyngtunets Gatsby "Moses"
levert. Denne gangen var det Vibeke Jensen (Bildet til høyre)
som var handler. Vibeke fikk forresten spesielt god kritikk for
sin handling av Moses, noe som ikke overrasker undertegnede. Det
var derfor vi ønsket at hun skulle handle Moses denne gangen, og
verken hun eller Moses skuffet.
Det så en stund ut for at det
skulle bli vanskelig for Vibeke å nå fram til Førde. Det hadde
gått ras på veien, og for de som startet fra Bergen søndags
morgenen så ut til ikke å nå utstillingen.
Tirsdag
var det trening i Arna igjen. Vi var ikke mange, bare tre
hunder. Marco hadde med seg Mona og Victoria, Så hadde Mia med
seg Vibeke og Helena, og Moses hadde med seg Åse og
undertegnende.
I begynnelsen gikk jeg litt med Moses, men
føttene mine gav tidlig varsel. Så dermed overlot jeg til de
andre å gå med Moses. Litt trist var det å være på utsiden av
ringen igjen og se på de andre, men slik er nå livet. Allikevel
var det flott å se hvordan han gikk med både Vibeke, Helena,
Victoria og Åse.
Etter hvert får du flere bilder fra treningen, men
nå får du nøye deg med det ene av Åse og Moses. Her stiller hun ham på
bordet, og jeg må si at jeg er veldig stolt. Han står fint på
sine fire bein, og lar henne stille ham slik hun vil.
Under finner du et lite minigalleri med noen flere bilder fra
sist trening.
Helena og
Moses "i ringen". Det er ikke første gang, og det ser
man
Victoria
og Mia. Mia tullet fælt, men her går hun fint.
Vibeke og
Moses, veldig god kontakt mellom hund og handler.
Her får
Vibeke Moses til å stå perfekt. Enda en gang ser vi den
gode kontakten.
Det blir mye Vibeke i dag, men det får så være.
Her har hun Moses på bordet.
Dette er Mona, som er Victorias mor og også eier
til Marco. I dyp konsentrasjon mens hun stiller
Marco på bordet.
På
en utstilling sjekkes tennene. Dette må også
trenes på, og Helena "leker dommer". Marco liker
det sånn passelig, men lar det passere.
Utstilling i
Førde.
De
som skal reise fra Bergen til Førde for å være med på
utstillingen der den 27 april kan nesten glemme å gå å legge
seg. En må nemlig grytidlig opp for å nå fergen som går klokken
åtte.
Dette passer ikke oss, men til Førde skal vi. Da blir
det å ta konsekvensen av dette og åpne opp lommeboken for en
aldri så liten overnatting. Ofte er det en lite hyggelig
opplevelse å ringe for å få overnatting når man har hund med.
Noen steder må man ha hunden i bilen om natten, noe som
selvfølgelig ikke er aktuelt! Andre steder gidder de ikke engang
å snakke med oss, men slik var det ikke i Førde. Alle steder jeg
var i kontakt med var positive. Vi var hjertelig velkomne med
hund, og til priser som vi godt kan leve med.
Derfor har vi lagt oss i hardtrening, og ser frem til en
koselig utstilling med overnatting i Førde!
Moses sin bror
Marco har fått sitt andre cert.
Det
var på utstillingen i Rogaland det skjedde. Lyngtunets Galahad
sammen med handler Helena Hopland fikk sitt andre cert. Det
første fikk han på utstillingen på Manger, da med Victoria
Ådland som handler, men denne gangen var han med oppdretterne
fra Kennel Lyngtunet på utstilling. Bildet til høyre var tatt
etter det første certet på Manger.
Undertegnede var på
radiokonferanse i Bergen da nyheten tikket inn, og han gledet
seg over at Marco har gjort det så skarpt. Han er en flott hanne
og vi tror han vil nå langt. Vi gratulerer så mye!!!
Forresten har Kennel Lyngtunet gjort det skarpt totalt sett.
Følgende er sakset fra deres webside
www.lyngtunet.com:
NORDJV-06 N UCH Lyngtunets Fenrir "Marius" 1.CHK 2.CHKK CK
2.BHK
Lyngtunets Galahad "Marco" 1.JK 1.JKK CK 4.BHK CERT!!
N S UCH NV-06 NORDJV-06 Lyngtunets Electra "Shakira" 1.CHK
1.CHKK CK 1.BTK BIM!!
N UCH Lyngtunets Curacuo "Nikita" 1.CHK 2.CHKK CK 3.BTK
Kennelen stilte Oppdretterklasse med Fenrir, Galahad, Curacuo og
Electra, og fikk HP nr 8.
Vi ble også 2BIS! Vi fikk en flott kritikk:
"3 kombinasjoner, mye veltypete. Herlige hoder og uttrykk.
Kjønnspreget. Korrekte proposisjoner. Gjennomgående gode
bevegelser".
Igjen gratulerer vi, og gleder oss til neste utstiling. Det
blir i Førde, og da skal vi være der, det har Moses bestemt.
Utstillinger,
bare premier og og berømmelse eller noe mer? Del 3
Av Bjørn Ove Clausen E-mail:
Når du besøker en utstilling treffer du ikke bare hunder
og dommere. I tillegg treffer du en mengde forskjellige
mennesker som har ett til felles: Interessen for hund.
Noe av det som slo meg da jeg kom inn i en utstillingshall
var at alle de menneskene som var der. De gikk frem og tilbake
og pratet med hverandre, imens noen samlet seg ved de
forskjellige ringene og så på hverandres hunder. Vi skulle til
en spesiell ring, der vi så de vi kjente stå. I begynnelsen
var vi bare med de vi kjente, men etter hvert begynte jeg å
legge merke til de andre. Jeg gikk fra ring til ring, og så på
de som var der. De stod og stelte hundene sine, pratet sammen,
diskuterte og gestikulerte.
Søndag
er hviledag, en dag vi skal gjøre noe annet enn det vi vanligvis
gjør. Velsignet søndag, sier vi ofte, og så sitter vi oss ned
foran TV skjermen og blir sittende der.
Denne søndagen opprant
med nydelig sol. Den var av en slik dag som vi ønsker oss mange
av, men som er så sjeldne. Derfor bare måtte vi ut, og det var
far og Moses som satte seg i bilen og dro til et sted der vi
hadde vert før.
Ved Krossleitet, nesten på Fjell, fant vi frem til stedet der
vi hadde vert så ofte før. Uten at jeg har den store geografiske
kunnskapen, må det ha vert et militært treningsfelt der, for det
er påde stridsvognsfeller og rustne hindringer mot fotsoldater
strødd omkring. Imidlertid er soldatene nå borte, og området er
flott for søndagsturer for mennesker og dyr.
Det var på parkeringsplassen utenfor, at far hadde planlagt å
trene. Midt innimellom parkerte biler hadde han fått det for seg
at trening av Moses måtte være ideelt.
Utstillinger,
bare premier og og berømmelse eller noe mer? Del 2
Det er alltid hyggelig å møte andre, også for hunden. På
utstillingen er det enormt mange hunder tilstede, noe som
hundene har godt av å oppleve.
Da
vi for første gangen skulle på utstilling, ble jeg bekymret for
hvordan Moses skulle ta det å være sammen med så mange. Der vi
bor, ute på landsbygden, er det nok en del hunder, men det har
vel ikke til denne dagen hendt at vi har samlet alle under ett
tak. På utstillingen stod vi der, og Moses måtte for første
gangen takle en stor mengde fremmede hunder av forskjellig
størrelse.
Jeg husker spesielt godt denne utstillingen, fordi
Moses ble BIR denne dagen, og bildet over er nettopp hentet
derfra. Likevel la jeg merke til at vår tibbegutt ganske raskt
vente seg til alle de andre hundene, små og store, som var til
stede. I begynnelsen bjeffet og knurret han nok litt mot
de andre, men det gav seg nokså raskt.
Danmarks
mestvinnende tispe 2007, dansk champion 23 mars 2008
Cim-Cill
A-Chi-Lina (Dorit) ble Danmarks mestvinnendende tispe i
2007. Nå har hun også blitt Dansk Champion, noe som vi ikke
synes er så underlig. Når du sier på bildet av henne, den
stoltheten og utstrålingen som følger henne, må man si at hun er
den fødte utstillingshund.
Vi ble kjent med Dorit på nettet.
Under vår jakt på en kjæreste til Moses, fant vi kennel
Cim-Cill. Denne kennelen drives av danske Jeane, og i løpet
av månedene som har gått har vi hatt ganske myke kontakt over
nettet. Mange av samtalene har dreiet seg om Dorit, en tispe som
ble født i mai 2006.
I dag nådde altså nyheten om at Dorit ble champion og BIMK i
går.
Akkurat nå vet vi ikke mer, men håper at Jeanne vil gi oss
alle detaljer om utstillingen.
I alle fall gratulerer vi kennel Cim-Cill, Jeanne og mest av
alt Dorit med resultatet!
Nytt billedarkiv
Nå
legger vi til nytt billedarkiv. Her vil vi fortelle om små og
store øyeblikk, sorger og gleder som vi opplever i hverdag og
fest.
Foreløpig er det bare Moses som har fått sitt
billedgalleri, men etter hvert som andre hunder kommet til, vil
også de få sine egne gallerier.
Også Yasmin og Lady vil få minnegallerier i dette arkivet. Vi
har kommet over flere bilder av Lady, og arbeider dessuten med å
ekstrahere bilder ut fra videokassettene av Yasmin.
Moses har blitt
linselus
I
begynnelsen likte Moses kameraet sånn passelig. Han prøvde å
stikke av og gjemme seg. Rett og slett syntes han det var pyton
å bli fotografert.
Jeg er ikke sikker på hva som gjorde
at dette forandret seg, men plutselig hadde det gjort nettopp
det. Når kameraet dukker opp er han på plass, legger hodet på
skakke, reiser seg på bakbena eller stiller seg i positur.
Det minner meg om første gangen jeg besøkte kennel Lyngtunet.
Da kameraet kom frem var de der alle sammen, klar til å bli
foreviget. Så måtte jeg da stå musestille for ikke å tråkke på
en tibbefot, mens kameraet klikket og bildene festet seg i
dataminnet.
Så kanskje det faktum at Moses har blitt en
linselus i virkeligheten er en arvelig belastning.